Kampen fortsetter

Mange lenker fremdeles til denne siden.

Men kampen fortsetter her.

Asymmetrisk

Ferdigflyttet. Nå gjenstår bare noen timer med utpakking og noen nye bilder på veggene. Å flytte opp i 5. etasje uten heis har ikke vært bare bare. Nakken har slått helt krøll på seg. Skarp smerte når jeg beveger på hodet, og verkende skuldre og armer. I dag fikk jeg komme til en fysioterapeut. Det var på tide etter et par episoder hvor jeg har brutt ut i stille hulking og «stakkars, stakkars meg»-tanker. Fysiodamen hadde en væremåte som minnet om Phoebe Buffay og hun hadde stemmen til Pia Tjelta. Jeg likte henne umiddelbart. Hun studerte ryggen min inngående. Det var en «skikkelig drøy scoliose» og «den mest asymmetriske kroppen». Jeg har tidligere nevnt at jeg har asymmetriske øyne. Nå viser det seg altså at også resten av kroppen er skjev. Det var hovne muskler på den ene siden, ribbein som bare buler ut på den ene siden. Og en veldig c-formet ryggrad. «Ikke rart du har vondt», sa hun medfølende etter å ha trykket og kjent her og der. Det var nesten så jeg måtte hulke litt til av å bli sett. Og trodd. Man er jo alltid så redd for å ikke bli trodd. Er man ikke? Nå skal jeg komme tilbake til henne flere ganger, så hun får løsnet meg opp, gitt meg varmebehandling, og så skulle hun motivere meg til å trene. Trening måtte til.

Jeg har pakket ut et par esker i kveld. Uffet meg og akket meg, og nå ligger jeg på sofaen og tenker at utpakking kan vente til jeg igjen kan igjen er venn med kroppen min. Au.

…Og sånn går dagene

Jeg må jo bare komme igang igjen. 

Oppdatering siden sist:

Jeg har vært igjennom et samlivsbrudd, byttet til veldig nyere bil (de aller fleste biler er veldig nyere enn den gamle Mazdaen jeg hadde), jobb (jeg kunne ikke fly rundt på kveldene i kundemøter når jeg skulle bli alene med en relativt liten gutt) og kjøpt meg en leilighet. Leiligheten er akkurat perfekt for meg og min sønn. Helt riktig beliggenhet, og veldig fin. Vi flytter om en uke. Den ble kjøpt rett før jul, så alt tilsier at jeg burde hatt god tid til pakking, sortering av ræl og kasting. Burde. Har ikke gjort. Januar ble borte uten at jeg helt skjønte hva skjedde. Og dagene går. I går kom dagen hvor jeg virkelig skulle sette i gang. Gå igjennom ting som skulle kastes i kjelleren. Ja, jeg hadde virkelig de beste intensjoner. Måtte bare skylle noe i oppvaskkummen før jeg satte i gang. Også måtte jeg fyre litt i peisen. Dårlig kombinasjon, som førte til at jeg glemte vannet som rant, og lagde en stor oversvømmelse på kjøkkenet. I mens trakk all røyken fra peisen inn i stua, og hele huset og alle klær luktet (lukter) bål. Det var alt som skulle til for at jeg kapitulerte også denne gangen. Og isteden ble liggende under et pledd (som også luktet bål) og så på Charterfeber, før jeg gikk og la meg på et soverom hvor det luktet bål. Og med en haug klissvåte håndklær liggende etter oversvømmelsen. Jeg har ikke engang vaskemaskin om dagen. Den er ødelagt. For å slippe å bære en ny først ned i kjelleren for så opp de fem etasjene jeg har flyttet til, så har jeg ventet med å kjøpe en ny. Det resulterer i at jeg stadig vekk inviterer meg selv hjem til folk med en Ikeapose med skittentøy under armen. Veldig sosialt, men jeg gleder meg til det er over.

Jeg har én uke igjen på å sortere, pakke og kaste. Jeg er håpløs.

 Ja, sånn går dagene. Dere skjønner at det ikke er stort å blogge om?

Bloggtørke

Det har vært stille, så stille. Alt er forandret.

Jeg tenkte å blogge igjen, men vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg kan begynne med et ‘Hei!’.

Hei, verden!

Et besøk ute i periferien

I dag var jeg på et kundebesøk i et av Oslos drabantbyer. Et område som ikke akkurat er kjent for sitt gode navn og rykte. Jeg dro av gårde med friskt mot og et åpent sinn. Kundebesøket skulle foregå på arbeidsplassen hos kunden. Bydelshuset. Da jeg nærmet meg forstod jeg raskt at kartet mitt ikke helt holdt mål, og jeg spurte en dame om veien til bydelshuset. «Beklager, jeg vet ikke om noe bydelshus», sa hun. «Neivel», sa jeg. «Hva med sosialkontoret», spurte jeg så, for det hadde kunden nevnt at hun jobbet på. «Javisst, det er rundt den svingen og heisen opp i fjerde».  Jaha. Jeg kjørte rundt svingen og parkerte. Også her ble jeg rådvill. Så mange hus, så mange innganger, ingen skilt til bydelshuset. En rekke drosjer stod linet opp på gaten, så jeg spurte nok en gang om hjelp. Drosjesjåfør: «Bydelshus? Nei, det har jeg ikke hørt om. Men du har trygdekontoret og sosialkontoret der borte om du følger den veien der.». Da jeg ruslet bortover gangveien hadde jeg kapitulert, og spurte henslengt en mann: «Sosialkontoret hen, da?». «Inn der!», pekte han sløvt og luntet videre.

Akk. Jeg kjemper hardt for å ikke være fordomsfull. Vilikke vilikke vilikke være fordomsfull.

Men ellers var det veldig fint der, altså.

Som julaften på kjærringa

Det er november. Det regner. Det kommer til å være kaldt i natt. Jeg har time til omlegging av dekk på torsdag. Jeg har et kundemøte på andre siden av byen i morgen tidlig. Jeg har aldri forsøkt å skifte dekk, jeg. Og jeg tror alle som kjenner meg ler høyt og støyende dersom de prøver å se for seg meg med jekk (ja, for man bruker jekk, sant?) og annet dekkskiftutstyr. Hvert år blir jeg, som den gode nordmann jeg er, overrumplet av glatte veier og slitte sommerdekk. Og jeg har en vag forutanelse om at nettopp det kommer til å skje i morgen tidlig også.

Den samme manglende evnen til å være forutseende ga seg også til kjenne i helgen. Det var middagsgjester planlagt god tid i forveien. Og først i aller sisten liten er jeg i stand til å rydde, shoppe og lage maten. Jeg kommer jo alltid i mål på et vis med noen nødløsninger her og der, men det hadde ikke skadet og vært bittelitt mer a jour.

Ei heller kan jeg planlegge morgendagens antrekk eller smøre matpakker før jeg legger meg. Nei, for det kan utsettes, fortenk.

Og så har vi julaften. Man skulle tro at en såpass fastspikret dag kan planlegges. Men nei. Hvert år banner jeg innbitt et sted rundt den 19. desember. Da har jeg fremdeles igjen å kjøpe de fleste julegaver, samt bursdagspresang til min far som fyller år 22. desember. Og hvert år sverger jeg like innbitt på at neste år skal jeg faenmeg starte med julegaver en gang tidlig i oktober, og være i mål i november. For å unngå panikkshopping. Jeg ser for meg nå at det vil være idyllisk, ja nesten avslappende å ta julehandelen på Ski Storsenter om noen uker. Julepyntet senter og nisser og glade barn og alt. Også graver jeg litt overfladisk i hukommelsen og husker at det er så fjernt fra idyllisk og avslappende som det kan få blitt. Jeg oppmuntrer herved alle til å legge igjen lenker til julegavetips og nettbutikker i kommentarfeltet. Og samtidig deler jeg min favorittbutikk med dere: Pur Norsk. En aldri så liten perle i Thereses gate.

På jobb MÅ jeg planlegge. Der leverer jeg ukeplan og vet hva jeg skal gjøre når store deler av tiden. Jeg tør ikke tenke på hva som kunne skjedd om jeg fikk herje på egen hånd uten mål og mening hele tiden.

Syk som en mann

Det skjer noe med meg når jeg får feber. Jeg reduseres til et skjelvende vrak uten evne til å ta meg nevneverdig sammen.
Det kom kastet på meg i går. Fin frem til middag, plutselig verkende ledd og muskler, kaldsvette og dundrende hodepine. Kvalm og uggen. Og herrejemini så stakkarslig jeg blir! Natten ble gjennomført med tilhørende feberfantasier, hvor jeg fant sjansen for å stryke med som særdeles tungtveiende. Jeg greide å karre meg opp for å bringe poden til skolen. Vel hjemme igjen var det av med ubehagelig jeans, og resten av dagen har vært tilbragt i sort ullstrømpebukse og hvit fleecehettegenser. Det er visst en lov som sier at jeg må se ut som en håpløs dass dersom jeg er skral. Og her ligger jeg på sofaen. Her har jeg ligget siden i dag tidlig. Vel vitende om at hverdagen foregår utenfor dette huset som om ingenting har skjedd. Akkurat nå føles det som om jeg sannsynligvis aldri blir frisk. Jeg er svett på ryggen, og har vondt i hele kroppen. Dårlig ånde og rødmusset ansikt. Bad hair day på toppen av det hele.
Også er ikke mamma her med blomkålsuppe og Cola.

Akk.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.