Det er viktig å dokumentere både store og små hendelser med bilder. Som for eksempel kveldens kjekshappening. Sønnen og jeg var skjønt enige om at dette var selveste havrekjeksdagen, og 6-åringen snek til seg en oppskrift fra sin farmor.
Når det står 7 ss smør (type smeltet), så vil jeg gjøre oppmerksom på at de skal tydeligvis ikke være store og toppede. Vi tok ørsmåmengder på stekebrettet, men de fløt litt utover kan vi vel si.
Jeg tok litt mer havregryn i røra for å gjøre de litt fastere. Jeg tror disse kunne blitt ganske bra om det ikke hadde vært for at vi glemte å følge med mens de stod i ovnen. Det er ikke et uklart bilde, det er bare litt røyk.
Neste ladning hadde jeg virkelig de beste intensjoner med, men det hadde seg slik at min mor ringte og ville snakke med meg om en sydentur sånn i hyrten og styrten og ja… Det gikk for langt.
Nå var det ikke mye røre igjen, men til gjengjeld voktet vi disse med argusøyne. Resultatet? Litt smørrete i smaken, men sprø og fine. Jeg lurer på hva vi skal lage neste helg.
God helg, alle sammen!
Arkivert under: Barn og sånn, Meg og mitt
Ja – kanskje like greit at du takket nei til å bake kake i det bryllupet du vet…