Jeg tror jo at jeg har det. Jeg gjør meg opp tanker om meg og mine handlinger. En viss selvinnsikt, i det minste. Noen ganger har jeg til og med tenkt at livet ville vært enklere om jeg ikke hadde fullt så mye selvinnsikt, men bare drev avgårde uten å reflektere så mye. Men så tenker jeg “finnes de som innser at de IKKE har det?”. Jeg har til gode å se noen med manglende selvinnsikt, som plutselig ser at de egentlig ikke har det. Jeg ser de som lever livet i all sin enkelhet, og ikke vet at de er gjenstand for andres lattermildhet. Jeg ser faktisk ganske mange av de. Hva om jeg egentlig lever i en egen boble uten evne til å se hva som EGENTLIG er mine karakterbrister? Hva om mine karakterbrister er noe helt annet enn de jeg tror? Hva om jeg aldri kommer til å nærme meg en realitet?
Dette var en veldig trøblete tanke, og jeg håper den går over snart.
Arkivert under: Meg og mitt | Tagget: Selvinnsikt
Du trenger sushi.
Har aldri turt å si det høyt altså, det der med at det kanskje hadde vært enklere med mindre selvinnsikt
…også har man da fortsatt med “boble”-tanken og det viser seg at man tilslutt går i ring.
Å innse at man ikke har selvinnsikt er jo en form for selvinnsikt! wæææ slutt-å-tenke-slutt-å-tenke!
Det minner meg om da man første gang begynte å tenke på hvorfor en en pære heter “pære”…det betyr jo ikke noe sånn egentlig…eller hvorfor man står og dusjer…osv…he he like a lot
Mona: Åh, er det DET det er!
glimtvis: All denne tenkingen kan umulig være sunt.