Febril

Jeg svettet i natt. Frøs og svettet. Våknet av hverdagen, denne gangen med en rennende nese og lett verkende hode.

Jeg tok en bestemmelse på vei til jobb. I dag skal jeg bare ta de sigarettene jeg virkelig har lyst på. Jeg skal ikke pålegge meg selv noen røykestopp, jeg er ikke klar for nederlaget ved å sprekke. Jeg skal bare rett og slett ikke ta de jeg vanligvis tar uten å tenke meg om. Vanligvis rekker jeg en eller to før lunsj. Jeg var ikke rent lite stolt i lunsjen da jeg fremdeles var røykfri. Så kom et dilemma; hvor mye lyst må jeg ha for at jeg har ordentlig lyst? Man skulle tro det var et lett spørsmål, men det var det virkelig ikke. Etter å ha drøftet dette vel og lenge med markedsavdelingen (herregud, så lei de må bli av meg noen ganger), kom jeg frem til at jeg like gjerne kunne ta en etterlunsjrøyk. Det var igrunn ganske kjedelig. Og ensomt. Og formen ble veldig mye verre. Siden formkurven sank drastisk så jeg meg nødt til å ta en liten pause i arbeidet. Dette gjorde meg svært rastløs, og jeg bestemte meg for å prøve en røyk til. Etter det følte jeg meg virkelig dårlig. Nå skjønner jeg enda bedre hvordan Katrine har det. Jeg skal ikke røyke mer. Ihvertfall ikke i dag.

4 kommentar

  1. Og jeg vet hvordan du har det. Men så er det denne fellesskapsfølelsen da – det er noe fint med den. Syk og røykfri, hvordan føles det? Tett og feber er kjipt, men hver time du er uten røyk er jo noe å være takknemlig for – det veier jo litt opp da, gjør det ikke det da? Prøvde å ringe…

  2. Huff, sykdom er bare gørr. God bedring.

  3. Jeg har sagt det med ujevne mellomrom det siste året; «Nå ønsker jeg meg litt feber. Sånn at jeg kan være hjemme fra jobb, drikke te og se på TV med god samvittighet. Kjenne i dét jeg går til kjøleskapet at ‘nå er jeg jammen svimmel, det er veldig bra at jeg er hjemme i dag’.».
    Og nå er jeg her. Febril, og planlegger å være hjemme i morgen med god samvittighet. Jeg hadde riktignok ikke planlagt at muskler og ledd skulle verke sånn, men jeg rir nok stormen av denne gangen også.

  4. Dersom du tilfeldigvis er min sjef, og tilfeldigvis leser dette: Nei, jeg ER ikke skulkesyk, jeg er bare belemret med samvittighet. Og nå er jeg syk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: