Twin Peaks

Jeg var vel 12 år da det begynte. Fredagskvelder med overnattingsbesøk enten hos eller av Ragnhild. Vi lagde pizza med tykk bunn og et raust lag med kjøttdeig og løk under et lokk av ost. Så var det Twin Peaks. Vi kveilet oss sammen i en saccosekk eller i vannsengen, klamret oss til hverandre og hylte når skremmende saker skjedde på skjermen. Og skremmende saker skjedde rett som det var i den byen. Men vi så det. Vi så alt. Så og hylte om hverandre.

Med årene har jeg blitt mer lettskremt. Jeg har fjernet meg helt fra ting som skremmer og pirrer. Jeg ga nok opp etter at jeg så Ondskapens hotell med puten mer foran enn vekk fra ansiktet. For et par år siden ble Twin Peaks vist på TV sent på kvelden. Jeg så av og til små bolker fra sengen, men zappet videre hver gang det var fare for å se noe som ville føre til økt puls.

Jeg hadde perioder da jeg var yngre hvor jeg mistet nattesøvnen dersom jeg tenkte for mye på Bob. Jeg får gåsehud av baklengssnakking, knipsende dverger og til og med vedkubber. Men det er noe med Twin Peaks som er så ytterst fascinerende. Det kan være det surrealistiske. Alle spørsmål som forblir ubesvarte. Galskapen og humoren.

Så jeg har bestemt meg for å ta tilbake Twin Peaks. Jeg har selvfølgelig skaffet meg en liten trygghet; samboer har sagt seg villig til å se sammen med meg, og holde lanken. Jeg skal se, hyle, gyse, føle, skvette og av og til humre. Dersom Bob plager meg, så skal jeg se ham for meg naken med en fingerbøltiss.

Jeg skal kjøpe DVD-boksen. Velkommen, Bob!

bobrush.jpg

14 kommentar

  1. Med hånden på hjertet. Jeg tror faktisk ikke at jeg hadde klart å se Twin Peaks nå. Jeg er blitt en pyse. En skikkelig, skikkelig pyse.

  2. Men du klarte før? I såfall; hvorfor blir vi sånn? Skal vi ikke liksom bli tøffere med årene?

  3. Tøffere og mer realistiske? Jeg blir bare mer og mer redd. Eller jeg hadde en periode der jeg var veldig redd, nå er jeg bittelitt tøffere. Kanskje det er derfor? Jeg orker ikke å skremme meg mer enn det som strengt tatt er nødvendig.

  4. Jeg burde kanskje startet litt mer forsiktig. F.eks. se en hel detektime uten å snu meg bort.

  5. Åhååh! Twin Peaks var flotte greier, selv om jeg først ble introdusert når TV3 sendte godsakene langtpånatt for noen år siden. Pappa ligner på Bob, så det var nok bra jeg ikke så den tidligere.

  6. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg hadde håndtert at faren min lignet på Bob.

  7. Wierd!
    Jeg digget Twin Peaks i samme alder. For to uker siden kjøpte jeg sesong 1 på DVD. Nå er sesong 2 på vei i posten fra CDON, sammen med soundtracket. Det er ikke så skummelt denne gangen som da vi var 12. Men du dæven, det er en funny serie. He he!

  8. Er ikke Bob kjempesuperskummel lenger? Jeg nekter å tro det.

  9. Nå har jeg begynt på sesong 2. Ok da. Det er fortsatt skummelt.
    Jeg tør ikke se når jeg er alene. *pingle*

  10. Jeg er veldig glad for at du innrømmer dette, Horm. Veldig.

  11. Jeg kjøpte TwinPeaks for noen år siden,den første sesongen og jeg døde nesten da Bob stirret på meg fra bak sofaen hjemme hos Leland og de. Fyttekatta.
    Jeg har fulgt ivrig med på hjemmesiden og ventet på at de skulle gi ut den andre sesongen. Nå har det endelig skjedd, men så er det del en av sesong to?!?! Jeg tviler litt på at del to noensinne kommer ut, så jeg har ikke kjøpt den enda. Men jeg gyser litt nå når jeg tenker på Bob så kanskje jeg må gjøre det likevel.

  12. Vi kan ikke la Bob vinne.

  13. Nå har jeg sett tre episoder av sesong to. *redd*

  14. Beundringsverdig. Jeg lurer på hvorfor jeg plutselig utsetter og utsetter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: