Gymtraumatisert

Ingen kan beskylde meg for å være sporty.

I 1. og 2. klasse på barneskolen gikk jeg på turn.  I løpet av de to årene lærte jeg meg aldri å slå hjul, og jeg ble gitt opp både av instruktører og av meg selv. Jeg har heller aldri lært meg å slå hjul etter dette. Jeg skulle gjerne turt å slå hjul. Det må være en fin ting å gjøre når man er ordentlig glad.

Jeg eier ikke koordinasjon. Kroppen min er ikke bygd for fart.

I 5. klasse brakk jeg ankelen da jeg stod slalåm. Dette var en langfredag. Fredag den 13., fakisk, og klokken var 13:13. (Give or take et minutt.) Jeg måtte gå med gips til langt oppe på låret veldig lenge. Som et resultat av dette er det ene benet mitt 2 cm kortere. Etter dette har jeg ikke dristet meg til å stå slalåm. Et år eller to senere falt jeg av sykkelen da jeg suste ned en asfaltert bakke i full fart. Dette førte til at jeg skrapte ut en kjøttbit fra kneet mitt, og det er et hull der den dag i dag. Jeg suser ikke ned bakker i full fart lenger. Når sant skal sies så har jeg vel ikke syklet på snart 7 år.

Så får man barn, og man er redd for at de skal følge i fotsporene. Det er skamfullt å være klønete i sport.

Jeg og flere venninner vurderer å lage en støtteforening for gymtraumatiserte.

Jeg har en kar på 6 år. Han øver seg på å slå hjul. Øyet fikk et ublidt møte med kneet. Han har min dypeste medfølelse.

230220071crop.jpg

10 kommentar

  1. Fine gutten.

  2. Ikke så rent lite stolt heller, faktisk. Det var visst stas å få en blåveis.

  3. Dotter mi er tøffare enn meg. Du anar ikkje kor glad eg er for det.

  4. Den ene datteren min er ikke tøff. Det er ikke så lett for henne at hun er storesøster og har en lillesøster som snart tar henne igjen på det fysiske.

  5. Det blir jo litt viktig med den forskjellen på selvfølelse og selvtillit. Og at man er helt okay selv om man ikke er flinkest i gym. Jeg kan si det til andre, men jeg klarer ikke alltid å si det til meg selv.

  6. Jeg melder meg inn i foreningen din. Ja, jeg var visst et stort talent innen løping ble jeg fortalt en gang. Men det ble med vissheten om at jeg sløste bort det talentet.

    Jentungen min har forresten lært seg å slå hjul. Helt av seg selv. Jøss, sier jeg bare. Det har hun ikke etter foreldrene. Nå øver hun seg på å bli myk. Stakkars barn. Hun aner nok ikke hvilke stive gener hun har.

  7. Eg fekk sykkel då eg var ti år, for mor mi hadde lese seg fram til at born ikkje hadde stort nok synsfelt før.
    Eg blei aldri nokon racersyklar.
    Dotter mi fekk tohjuling utan støtte i fjor. Ho klaga litt over at foreldra aldri tok seg tid til å lære ho, og så øvde ho aleine i ei veke til ho klarte det. Eg var så stolt at eg grein i smug.

  8. Det var en sinnsvakt flott blåveis det der!

  9. Jeg var nr 2 i Fosen Gymnas historie som strøk i gym.

  10. Jeg er imponert, Sexy Sadie!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: