Da hun møtte ham og 5 år

21. februar 2002 sendte jeg følgende melding til en kar på Spraydate: ”Jeg skulle gjerne sagt noe kult og spennende, men kreativiteten er ikke på topp. Jeg nøyer meg med et ’Hei!’”. Jeg fikk et svar tilbake: ”’Hei!’ kan være starten på så mye. Hei!”.
Ja, det var starten på mye. Meldinger fløy frem og tilbake over det store internettet, og snart befant vi oss på MSN.
1. mars var en fredag. Jeg skulle drikke øl med en venn, og så gå på en konsert på den lokale puben. Min Spraydate skulle ut i Oslo. Nysgjerrigheten tok overhånd utover kvelden, og kveldens venn ble overtalt til å bli med inn til byen. Jeg fikk navnet på utestedet han skulle på; Tea Lounge på Løkka. Jeg hadde sett bilder av ham, og da han kom inn døren sendte jeg en SMS; ”Jeg ser deg.”.
Det tok sin tid før han så meg, men tilslutt gjorde han det, og kvelden ble veldig fin.
De neste to ukene snakket (maste, vil kanskje noen si nå) jeg om at jeg aldri hadde blitt spurt på.
15. mars spurte han om jeg ville være kjæresten hans. Jeg takket ja.

September samme år ble vi samboere. Jeg har funnet følgende som jeg skrev 9. september 2002:
__
Jeg har nå altså blitt samboer!
Og det er alle tiders!
Jeg gleder meg så voldsomt til å bo sammen med min kjære.
Våkne opp hver dag med ham.
Titte bort på ham mens jeg leser en bok eller henger på nett.
Kvervulere over morsomme ting mens vi drikker kaffen vår.
Klø ham på ryggen mens han jobber foran PC’en.
Ligge på armen å lese før vi sovner.

Dette blir så fint!

Han får meg til å le. Masse!
Han er flink til å lage mat.
Han er flink med sønnen min.
Han har samme holdninger til ting som meg.
Han kysser meg i panna midt på natta når han tror jeg sover.
Han sier ofte at han er glad i meg.
Han gir så gode klemmer.
____

En liten episode fra vårt samliv: Han ville ha meg med på Kaffebrenneriet en lørdag. Jeg hadde fått en abnorm kvise rett over overleppen, og nektet å bevege meg ut. Nå skal det nevnes at jeg lar meg ikke vippe av pinnen av en kvise, men jeg ble virkelig deformert av denne byllen. Han overtalte meg til å bli med ved å ta på seg to forskjellige sko. En lysebrun og en mørkebrun. Han ville ta oppmerksomheten vekk fra meg. Jeg ble med. (Jeg kan legge til at vi møtte en venninne på turen. Hun så forferdet på meg og sa «I alle dager, hva har skjedd med ansiktet ditt?» Hun la ikke merke til skoene hans før jeg påpekte det.)

15. mars ble jeg spurt på, men jeg likevel ser jeg på 1. mars som vår dato.

Noen timer for tidlig, men dog:

Du har holdt ut med litt av hvert. Tusen takk for det!
5 år. Hurra for oss, Thomas.

8 kommentar

  1. Sjå der! Du får helse!

  2. Han sier at jeg må hilse tilbake. *hilser*

  3. 5 år, gitt.

    Gratultere!

    Og hils.

  4. Gratulerer! Jeg lar meg imponere.

  5. Åh! *snufs*

  6. *snufser med muppyen*

  7. Ja, og gratulerer, selvsagt.

  8. Bare nydelig!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: