Avil har tægget meg, og lurer på om jeg har noen påsketradisjoner som jeg holder på selv om de ikke er der for barna skyld. Jeg kan begynne å fortelle at jeg har ingen faste påsketradisjoner whatsoever, men jeg kan fortelle litt om meg og påske likevel.
Som barn var påsken et gaukrenn ved Selbusjøen. Jeg kan ikke ta det for gitt at alle vet hva et gaukrenn er. Vi kler oss ut og går en rebusløype. Enten på ski eller til fots. Alt fra nyfødte til ganske så gamle. Det serveres pølser og saft. Saften kommer både i en barnevennlig og en voksenvennlig variant. Det kåres vinner som har flest riktig svar, og en storgauk og litjgauk med best kostyme.
Påskeaften i fjor deltok jeg igjen, for første gang på mange år. Jeg hadde med min sønn. Bekledning for meg var en helpysj med Ole Brum, morgenkåpe, håruller og ansiktsmaske. Og det mest gledelige som tenkes kan hendte meg. Jeg ble storgauk. Alle disse årene jeg drømte om å bli gauk som barn. Så måtte jeg altså returnere som voksen fra det glade Østlandet for at drømmen skulle gå i oppfyllelse. Storgauk og litjgauk får en vandrevest i strie, og broderer på navn og årstall. Jeg så med stor forventning frem til å kunne overlevere vesten til en ny storgauk i år, men sjebnen ville det ikke slik. Mye jobbing, og en stesønn som må reise 1. påskedag gjorde det umulig. Min mor har sørget for at noen overlevere til noen andre. Det skjer nok omtrent samtidig som dette skrives, og jeg innrømmer gjerne at det føles vemodig å ikke kunne stå der som avtroppende gaukedronning.
Når det er sagt; dagen i dag har vært fin. Alle i familien har fått påskeegg. Barna måtte gå på skattejakt, mens Thomas og jeg hadde tampen brenner. Mitt egg var fylt med Cheez Doodles, Coca Cola og veldig masse smågodt. Akkurat helt perfekt! Jeg ser ikke bort i fra at bloggen min fylles med noen bilder for å dokumentere høytiden i det blå huset.
Jeg kan legge til andre ting som er beskrivende for mine påsker. Jeg tar alltid en bestemmelse om at denne gangen skal jeg følge med på påskekrimmen, jeg skal lese gode bøker og spise appelsiner og Kvikk Lunsj sammen med kaffe i solveggen. Men det blir sjelden sånn. Jeg SMSet inn svar til Roald Øyen i går. Det er da alltids noe.
Jeg vrir litt på tæggen, og spør Impen, Polyanna og Sissel om de kan fortelle om sin mest romantiske påske.
Filed under: Meg og mitt | 5 Comments »
Kampen mot tilværelsen 