En merkedag

Jeg er glad for at Undre skrev om et manglende barskap i går. Da tør jeg skrive om det i dag. Jeg har nemlig en aldri så liten merkedag, og jeg greier ikke å la den gå hus forbi. I dag har jeg nemlig vært edru i to år. Grunnene til at jeg ikke burde drikke er utallige, men jeg kan skrelle det ned til at jeg ikke håndterte livet mitt spesielt bra med alkohol.

Av og til, når jeg er ute blant venner så møter jeg mennesker som ikke kjenner meg og min historie, og som lurer. Lurer på hvorfor jeg drikker Cola når noen spanderer en runde med Mojito på alle. Jeg forteller hvordan det var og hva som skjedde, og jeg møter alltid tilsynelatende oppriktig nysgjerrighet og respekt. Det er fint å slå hull på myter om at det kun er eldre, bitre menn som har problemer med å håndtere alkohol, og jeg merker til og med at emnet er litt tabubelagt.

I mitt daglige liv er det ingen hemmelighet. Jeg trenger ikke flere hemmeligheter. Alle som kjenner meg vet at jeg ikke drikker. Jeg har gode venner som drikker med begge henda, og jeg har gode venner som ikke drikker. Jeg trenger alle av de. Det er ikke noe problem for meg å være ute med de som drikker, men ofte holder jeg ikke ut like lenge som de. Og jeg trekker meg litt unna dersom noen vil fortelle meg for 124. gang den kvelden hvor flink jeg er som ikke drikker.

To år i dag. Jeg håper jeg slipper å drikke igjen.

Reklame