Synlig – denne gangen med bilder

Jeg har blogg. Opptil flere har valgt å linke til den *dårlig skjult stolthet*. Jeg er – selvfølgelig – på Facebook. Jeg begår forumvirksomhet i varierende grad, og er tilsynelatende ukritisk når jeg legger ut bilder av meg selv.

Jeg merket at jeg fikk et snev av panikk her om dagen da jeg plutselig tenkte at slektninger, medarbeider og alskens gamle kjente kan lese bloggen min. Etter en forholdsvis kort vurdering kom jeg frem til at jeg skriver aldri om noe som mamma eller sjefen eller bror eller noen andre ikke kan lese. (Men jeg vil gjerne vite det dersom dere leser, altså!). Jeg har sjelden behov for å skrive ting jeg ikke kan stå for hvorsomhelst. Problemet er vel heller at bableriene min kan bli litt vel kjedelige i lengden. Det er mye jobb og lite liv for tiden (Hah! Der fikk jeg lagt inn en lur setning i tilfelle sjefen tilfeldigvis er fast leser), og bloggingen blir ikke fullt så hyppig og heftig. Jeg tenker jobb døgnet rundt. Jeg drømmer om tall, statistikker, databaser og VPN.

Jeg fortalte lengre oppe at jeg nesten ukritisk legger ut bilder av meg  selv. For å berike en tidvis fargeløs blogg skal jeg nå legge ut den siste bildeserien jeg la ut på et forum. Historien bak: Allergivabel. Muligens dødelig. Måtte kamufleres på jobb dagen etter. Et casual antrekk, et i tilfelle viktig møte.

Kort fortalt.

Jeg kan berolige dere med at bildene ble tatt for en uke siden, og det går helt fint med meg nå. Det var selvfølgelig dramatisk mens det stod på.

klump.jpg  kamuflasje.jpg  camo.jpg

12 kommentar

  1. Hæhæhæhæ!

    Den billedserien der gjorde dagen min!!!
    😀

    Takk!

    (*trylle vekk allergien*)

    (sånn, nå har jeg i alle fall gjort mitt for å bedre livskvaliteten din)

  2. Søta! Haha..

  3. Jeg håper jo veldig for deres skyld at den latteren ikke er hånlig.

  4. Kun beundring! Kun!

  5. Jeg har selv nevnt for kjente i sammenhenger hvor det ble snakket om nettet og pc at jeg skriver blogg. Nå har det ikke virket som om mange kjente har vært synlig interesserte, men likevel kan jeg av og til ta meg selv i å tenke: hvem kommer egentlig innom, er det noen kjente som leser av og til? Hvem er egentlig alle de som kommer innom – hehe!

    Artige bilder, forresten😉

  6. Antrekket for viktig møte var veldig fint.

  7. Undre: Beundringslatter er den beste latteren! *lykkelig*

    Melusine: Jeg har hørt nyss om at slekt og venner har besøkt meg uten å legge igjen spor. Jeg tar det som en selvfølge at de syntes bloggen var så ille at de ikke vil vedkjenne seg noe som helst forhold til meg.

    Avil: Ja, det er classy. Dessverre fremhever den kvisen på haken. Den kunne jeg kanskje kamuflert med en tatovering.

  8. Ingen hånlig latter. Du er best, men hva er det du har på ørene?

  9. Nå så jeg det. :ikke lenger blind:

  10. Og jeg har ikke lenger bind. *rimer*

  11. Hehe, ja – du har kanskje rett i at kjente som ikke legger igjen spor er av en slik oppfatning…skal legge meg det på minnet🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: