Borte og glemt

Jeg er i min mors hus. Barndomshjemmet mitt. I noen skuffer fant jeg mine gamle papirer fra skoledagene. Helt fra 1. klasse på barneskolen og opp til det 3. året på videregående. Mange år av et barne- og ungdomsliv lå i de skuffene. Gamle skoledagbøker med alt fra søte glupiser, hestehistorier, popstjernehysteri til fyllehistorier og de mest intime betroelser. Brev til og fra venninner. Tanker om ting som har skjedd i nyhetsbildet. Bilder. Bilder så pinlige at jeg rødmer i all ensomhet. Tegninger og malerier.

Og alt skolearbeidet. Notater, prøver, tentamener og eksamener. Jeg har skrevet langt og utdypende om ideologier på 1800-tallet, pangermanismen, krimkrigen og Versaille-avtalen, jeg har nøye forklart og tegnet om Stratum Basale og de andre hudlagene. Jeg har gjort rede for polar elektronparbinding, psykosomatiske lidelser, forebyggende helsearbeid, Bessemer-metoden, celleånding, glykogen, patogene bakterier og polysakkarider. Jeg har brent magnesium med en digeltang. Og alt er borte for meg. Borte vekk. Hva var vitsen?

Jeg trodde jeg hadde rimelig god oversikt over barndommen og ungdomsårene, men etter å ha sett i skuffene ser jeg at jeg bare har bruddstykker. Vil det være sånn om ytterligere femten år? At dagen i dag er slettet fra hukommelsen? Jeg vil ikke at dagen i dag skal være borte. Jeg får blogge videre.

200720071.jpg

6 kommentar

  1. Jeg har også hatt sånne øyeblikk noen ganger. Det er alltid morsomt å se hvordan man tenkte for lenge siden «tenkte jeg virkelig slik som 14-åring» osv.

    Men du, du vil jo ikke glemme dagen i dag. Det er det som er så godt med bloggen. Det blir litt på samme måte som alt det andre, og mange ganger synes jeg det er rart å bla bare en måned tilbake i egen blogg..🙂

  2. Det er spennende å lese slikt fra barndommen. Jeg gjorde det for ikke så lenge siden, og det var en god latter. Men mye var glemt, ja!

  3. La oss sitte sammen om femten år oog rekontruere den julimåned – hvis du husker regnværet så skal jeg minne deg om alt det andre….

  4. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært moro å lese om hva f.eks. bestemor (som jeg aldri rakk å bli kjent med) tenkte om saker og ting. Også som du nevner; utenom brev og dagbøker er bloggen et nyttig redskap i så måte – så man ikke glemmer denne dagen🙂

  5. Jeg har i kortere perioder forsøkt å skrive ned mine innerste tanker i dagbok, med det resultat at jeg leser det i ettertid og blir pinlig berørt av mine egne følelser. Så jeg slutter å gjøre det. Uansett hvor riktig og viktig det føles når det skrives, så virker det banalt og feil når det leses i etterkant. Jeg skulle ønske det ikke var sånn.

  6. Da har du ikke ventet lenge nok, Linda.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: