Bare mitt

Jokke kom inn i livet mitt for veldig mange år siden. I en tid hvor jeg bodde i en liten bygd i Barteland. Blant mine venner og bekjente gikk det stort sett bare i Øl og Hvis jeg var deg. Jeg hørte ikke på de, men på de andre. Og jeg likte å ha det sånn. Finne noen perler som jeg følte bare var mine og ikke allemannseie. Det var nesten litt bittert å være på konsert med Jokke og se at andre også hoppet opp og ned og kunne teksten til både Hr. Smith, Jeg er redd, Sola skinner og all de andre. Det var ikke bare mitt lenger.

En kort stund følte jeg det slik med Madrugada også. Like etter de slapp Indistriual Silence. Jeg kjente ingen andre som hørte på de da, og skulle gjerne latt det forbli sånn. Det var som å eie en hemmelig skatt. Helt til det gikk opp for meg at resten av Norge også hørte på de.

Og hva er magisk med bonden på Neshov når alle vet om ham? Akkurat der har jeg latt meg overtale, og det er jeg glad for, men jeg tror nok at jeg har gått glipp av mye, både bøker og musikk, fordi jeg ikke lar meg overbevise når noen vil innvie meg i noe de liker. Ja, som oftest er jeg ikke villig til å gi det en sjanse en gang.

Jeg har to jentenavn på lur. Jeg ser ikke for meg flere barn, men jeg vil uansett ikke komme med de navnene når noen trenger forslag. De er mine. Bare mine!

4 kommentar

  1. Jokke ja.. Den dagen jeg hørte at han hadde tatt farvel med verden, og ikke lenger ville komme hjem før kuene kommer igjen, da tok jeg meg fri. Satte en lapp på kontoret som sa at jeg hadde tatt fri grunnet dødsfallet til et flott menneske.

    Og i forhold til ting som bare er sitt. Behold det. Det er din hemmelighet, og gode hemmeligheter er godt å ha..

    Egoisten
    – Åtgaumsforvaltar med skjulte skatter

  2. Det med å kunne ha sine ting er litt spesielt ja, og jeg kjenner meg godt igjen. Jeg husker som barn at det var om å gjøre å være prikk lik alle de andre. Samme hva.

    Nå er det heldigvis ikke sånn lenger. Individualismen kjennertegner kanskje dagens samfunn?🙂

  3. Egoisten: Jokke døde mens jeg gikk gravid. Jeg tenkte at det kunne umulig være bra for barnet i magen å ha en så utrolig trist mamma.

    Miriam. Ja. Heldigvis!

  4. Regner med at du har hørt om Valentourettes? De bringer Jokkes musikk videre på en fantastisk måte!

    http://www.valentourettes.com

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: