Et lydløst hyl

Inni meg bor det et lydløst hyl. En sult etter noe jeg ikke vet hva er. Ikke etter noe søtt, salt eller syrlig. Ikke etter rusmidler. Ikke en lengsel etter en ny mann eller hemningsløst begjær.

Ingen drikke kan slukke tørsten og ingen røyk kan dempe dette suget.

Jeg vet ikke hva det er. Kan det være et behov for åndelig påfyll? Nye utfordringer, ny kunnskap. Jeg søker mening. Følelsen av å føle meg viktig også utenfor hjemmets fire vegger. Lære noe nytt. Kan det være at akkurat det jeg behøver er å være på jobb hver dag, føle at jeg gjør et ærlig stykke arbeid? Kan det være at dagdriveri ikke ligger for meg?

Nå nærmer det seg en ny tilværelse med ny jobb, og godt er det.

3 kommentar

  1. *gjenkjenner*
    Det kan døyvast med rus og sex. Men det er ikkje kåtskap eller tørst.

  2. DET suget kjenner jeg igjen.

  3. Fenomenet er kjent. Veldig kjent. Det er det store bedrageske tomrommet som skriker «jeg vil fylles med noe» – men som egentlig ikke trenger verken sukker, sex eller stoffer…
    Kanskje litt egenomsorg funker? Noen gode affirmasjoner som sier «det holder å være meg akkurat nå, trenger verken prestere eller bety noe akkurat nå faktisk!»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: