Scratch My Itch

Det er 19. september. Gram Parsons er en av min favorittmusikere. Han døde 19. september i 1973. Gram var et geni når det gjaldt å kombinere rock og country. En pionér. Nå vil jeg fortelle hva som skjedde i dagene rundt 19. september 1973. Enkelte historier er det viktig å spre. Mens du leser kan du høre på en sang.

I flere år var Gram stadig innom nasjonalparken i Joshua Tree. Med bandkolleger, noen ganger med Keith Richards. Han dro dit for å bli høy, speide etter UFOer og i det hele tatt. Etter gjentatte besøk var han velkjent på motellet Joshua Tree Inn.
På denne siste turen dro han med sin venn Michael Martin, Michaels kjæreste Dale og en gammel venninne fra skolen; Margaret. De ankom 17. september, og allerede morgenen etter måtte Michael dra til Los Angeles for å skaffe mer marijuana. Selv om Michael i utgangspunktet var med for å passe på Gram.
I mellomtiden var Gram og jentene på flyplassen hvor han tyllet i seg Jack Daniels som om hans siste time hadde kommet (som jeg allerede har avslørt var det ikke langt unna). Tilbake i byen trakk Dale seg tilbake, for hun var i behandling for hepatitt, og kunne ikke drikke. Og det var ikke spesielt gøy å se på Grams inntak.
Gram fikk tak i heroin på byen, og toppet det hele med morfin han skaffet seg via en dopkontakt som også bodde på motellet. Noen timer senere kom en dritings Margaret til Dales rom, og fortalte at Gram hadde tatt en overdose. Etter en kjapp behandling med isbiter var Gram oppe og gikk igjen, tilsynelatende i mye bedre form.
Margaret ba Dale se etter Gram mens hun gikk ut for middag. Etter kun få minutter oppdaget hun at pusten hans ble adskillig svakere. Hun prøvde å gi ham munn til munn, og turde ikke å forlate rommet for å skaffe hjelp.
Margaret kom tilbake, og de skaffe ambulanse. De fikk ham på sykehuset, og han ble erklært død 00:30 19. september 1973.
Da Grams stefar Bob Parsons hørte nyheten ville han umiddelbart ha Gram gravlagt i Louisiana. Grunnet arveinteresser, blant annet. Grams road manager Phil Kaufman var høyst uenig i dette. Han visste at Gram ikke hadde noe tilknytning til stedet. Og ikke minst hadde han en gang lagd en pakt med Gram: «Når en av oss dør, så tar den overlevende med den andres kropp ut til Joshua Tree, tar noen drinker og brenner liket».
Etter et døgn med intenst vodkainntak bestemmer Phil seg for å innfri løftet. Phil ringer en gravferdsagent i Joshua Tree, og får høre at liket skal til LAX før det sendes videre. Han kontaktet også flyselskapet «likfraktservice», og fant ut at liket skulle ankomme den kvelden.
Phil tok med seg Michael, som også visste om pakten. De skaffet en bil, som tilfeldigvis ikke hadde registreringsskilter, men til gjengjeld mange knuste ruter. De fylte bilen med øl, og kjørte til LAX. De kom samtidig som en flatseng med Grams kiste rullet ut. Phil, full som en alke, overbeviste en flyansatt om at Grams familie hadde ombestemt seg, og ville frakte liket med et privat leid fly.
Mens Phil var inne på kontoret og signerte papirer med et tullenavn kom en politibil og blokkerte hangardøren. Phil var sikker på at planen gikk i vasken, men politimannen gjorde ingenting, bare satt der. Tilslutt viftet Phil med papirene, og ba ham flytte seg. Politimannen gjorde så, og hjalp i tillegg til med å flytte kisten inn i den uregistrerte, alkoholfylte bilen. Den også alkoholfylte Michael kom seg inn i bilen, og traff veggen på veien ut av hangaren. Politimannen kommenterte tørt «Jeg ville ikke vært i dine sko nå», før han dro.
De to liktyvene forlot flyplassen med Grams kropp, og reiste mot Joshua Tree. På veien stoppet de, og fylte en kanne med bensin. De kjørte helt til de var så fulle at de ikke klarte å kjøre mer. De tok ut sin venns kiste. Phil så billys et stykke unna, og konkluderte med at politiet var på vei. Han helte kjapt bensin på liket og tente på. De forlot det forkullede liket, og returnerte til LA.
Morgenen etter de var tilbake var avisene fulle av historien om rockestjernens kidnappede og brente lik. Det lokale politiet spekulerte i om dette kunne være en del av et rituale.
Phil visste at politet så etter de, så etter et par uker meldte de seg selv. Siden et lik ikke har noen pengemessig verdi ble de kun dømt for tyveri av kisten og idømt en mild bot på noen hundre dollar. Phil holdt i etterkant en fest for å samle inn penger til boten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: