CC Cowboys sang svært dekkende om Damene i Domus.
Legger ansiktet i farger, både rosa og litt blått
På korketøffler i svingstol, da vet du hva du får
Stirrer ut i løse lufta, er det lavtrykk eller sol
Stå, ligge, sove, spise, knulle og skrike
Mens du kanskje drømmer deg bort, prøv å lat som ingentingSå heng med og se på damene i Domus, som vil at noe snart skal skje
Som venter på sin sjanse, heng medHva tenker du om morran, Birgitte Bardot
Tar du sjansen om den byr seg, for dager blir til år
Legger på en ekstra farge, henger fingra opp til tørk
Stå, ligge, sove, spise, knulle og skrike
Mens du kanskje drømmer deg bort, prøv å lat som ingentingSå heng med og se på damene i Domus, som vil at noe snart skal skje
Som venter på sin sjanse, heng med
Her om dagen var jeg innom Zara, og ble forbløffet over hvor raskt jeg var i stand til å knekke kleskoden. Alle var kledt i sort, så den var opplagt. I tillegg kunne jeg observere, etter å ha trodd at jeg så samme Zara-dama fire forskjellige steder i butikken samtidig, at følgende også så ut til å være felles blant de ansatte:
- Veldig tupert hår. (Ja, jeg er egentlig klar over at det er veldig vanlig for småpikene nå om dagen).
- Et unaturlig tykt lag med brunkrem, i en ganske feil nyanse (sikkert ikke så tydelig i skumring ute på gaten, veldig voldsomt i det grelle lyset inne i butikken).
- Mascara så klumpete at det grenset til det obskure. (Kan skje den beste, og sikkert veldig ofte meg også, men alle på en dag, gitt!).
- Et trist, litt måpende drag, over ansiktet. (Kan også skje den beste).
Etter å ha tuslet rundt i Bogstadveien etter dette besøke kunne jeg slå fast at Zara nok med hell kan headhunte noen både fra Gina Tricot og Bik Bok om de vil bevare stilen. Også ute på gaten var det nok av de. Det myldret faktisk.
Jenter nå til dags, altså.
Filed under: Meg og mitt | Tagged: Bogstadveien, Oslo, Shopping, Zara |
Kampen mot tilværelsen 
Bimboer nå til dags, ja… Fysj. I Bærum ser mange av disse ut som om de er i nær slekt med gulroten :p
«Zoe, 34 (unkind fashion types insist she looks 10 years older) is a stylist and for the past 18 months the look she has devised for her long list of celebrity clients — pin thin, orange tan, tousled mane; think Brigitte Bardot on crack — has come to define modern beauty.»
http://www.timesonline.co.uk/tol/comment/article648756.ece
Damer som ser helt like ut er noe av det skumleste som finnes.
Oslo har ikke forandret seg siden jeg flyttet for noen år siden, nei 🙂
Gulrot var en dekkende beskrivelse.
Husker du, Linda? Husker du vi gikk i Bogstadveien og var så mette at vi trodde vi skulle dø? Husker du de skoene vi så i vinduet? Husker du vi sa vi skulle gjøre det igjen?
Kära Linda… läs detta: http://iloblog.lainen.com/blogg?Home&post=154
Liiite spooky 🙂
Hey! det er nøyaktig to uker siden jeg hadde en heftig diskusjon omkring denne typen observasjon!
For det første er det jo interessant at det opptar meg i så sterk grad 😉
og for det andre og viktige:
Hva er poenget med å tupere håret(det tar litt tid når det både er langt og slitt + pluss j… tørt av all bleikinga), kle på seg ei bukse som mer ligner på mormors gamle «potetplukker-bukse» enn noe en tenåring anno tjuetallet gladelig vil ha seg fotografert i…altså – bruke ei evighet på å se ut som du nettopp har stått opp av senga…istedet for å få finger’n ut og redde verden!!!
Sorry mac.
Ikke gi meg vann på mølla 😉
Her hjemme har vi funnet ut at disse gulrot-bimboene (glem ikke å nevne de svære Friis-veskene de drar på ) må være en egen ART… Derav har vi utviklet en egen humor hvor vi sender skjeve blikk til hverandre og mumler «Art» når vi er ute og går i byen. Dette er like morsomt når man er utenbys og reiser, da er det lokal-Art-spotting som gjelder. ..
Så morsomt kan man altså ha det på ungdommens bekostning.
🙂
Gjett om jeg føler meg skikelig «grown up» her! Adpoterer tvert ART! Type intern-humor jeg skal sørge for sprer seg 😀 takk for den!
Art… *smaker på*
Jeg føler meg også plutselig grown up når jeg ser småfrøknene som strever med å se ut som de gir blaffen i alt.
Mona: Visst husker jeg! Også tok vi bilder, også så vi en dame i BHen i Josefines gate. Det var kvelden sin, det. Jeg har aldri vært så mett. Vi må gjøre det igjen.