Det er november. Det regner. Det kommer til å være kaldt i natt. Jeg har time til omlegging av dekk på torsdag. Jeg har et kundemøte på andre siden av byen i morgen tidlig. Jeg har aldri forsøkt å skifte dekk, jeg. Og jeg tror alle som kjenner meg ler høyt og støyende dersom de prøver å se for seg meg med jekk (ja, for man bruker jekk, sant?) og annet dekkskiftutstyr. Hvert år blir jeg, som den gode nordmann jeg er, overrumplet av glatte veier og slitte sommerdekk. Og jeg har en vag forutanelse om at nettopp det kommer til å skje i morgen tidlig også.
Den samme manglende evnen til å være forutseende ga seg også til kjenne i helgen. Det var middagsgjester planlagt god tid i forveien. Og først i aller sisten liten er jeg i stand til å rydde, shoppe og lage maten. Jeg kommer jo alltid i mål på et vis med noen nødløsninger her og der, men det hadde ikke skadet og vært bittelitt mer a jour.
Ei heller kan jeg planlegge morgendagens antrekk eller smøre matpakker før jeg legger meg. Nei, for det kan utsettes, fortenk.
Og så har vi julaften. Man skulle tro at en såpass fastspikret dag kan planlegges. Men nei. Hvert år banner jeg innbitt et sted rundt den 19. desember. Da har jeg fremdeles igjen å kjøpe de fleste julegaver, samt bursdagspresang til min far som fyller år 22. desember. Og hvert år sverger jeg like innbitt på at neste år skal jeg faenmeg starte med julegaver en gang tidlig i oktober, og være i mål i november. For å unngå panikkshopping. Jeg ser for meg nå at det vil være idyllisk, ja nesten avslappende å ta julehandelen på Ski Storsenter om noen uker. Julepyntet senter og nisser og glade barn og alt. Også graver jeg litt overfladisk i hukommelsen og husker at det er så fjernt fra idyllisk og avslappende som det kan få blitt. Jeg oppmuntrer herved alle til å legge igjen lenker til julegavetips og nettbutikker i kommentarfeltet. Og samtidig deler jeg min favorittbutikk med dere: Pur Norsk. En aldri så liten perle i Thereses gate.
På jobb MÅ jeg planlegge. Der leverer jeg ukeplan og vet hva jeg skal gjøre når store deler av tiden. Jeg tør ikke tenke på hva som kunne skjedd om jeg fikk herje på egen hånd uten mål og mening hele tiden.
Filed under: Meg og mitt |
Kampen mot tilværelsen 
Det fungererer åpenbart, begge deler. Du lever, og du har jobb.
Det er jo en prisverdig ting å ville forbedre seg, men så lenge du ikke får det til er du i mine øyne et bra menneske. 😛
Så er du som alle andre. 🙂
PS: Dekkhotell er tingen.
Du og bil altså.
I dag snødde det da jeg våknet. Heldigvis var veiene våte, så da kunne jeg kjøre Vetla i barnehagen med sommerdekk.
Om du er medlem i bokklubben, så har de fine julegaver der. Det fine er at tingene ofte er litt billigere og at de sender portofritt. En annen enkel løsning er jo navnegaver som man finner her http://www.monogramservice.no
Vet du at vi skal møtes neste torsdag? *Wheeee!*
Ja, og om du ikke er medlem, så kan jeg sikkert være behjelpelig med verving. *kremt*
Sauegjeteren: Det var raust sagt!
genese: Normal, sier du?
trine: Vi er som fot i hanske. *stolt’
Mupster: Sees vi på torsdag? Virkelig? *lykkelig*
Matpakke er sørgeleg nok om ein ikkje skal lage den kvelden før. Hjølpe seg.
Bare det ikke er i morgen torsdag, men neste torsdag. For da sees vi.
Hydra: Du har så rett, så rett. Selv spiser jeg ikke matpakke, men man har da barn som tappert spiser den tørre skiva hver dag.
Muppy: Ja, neste torsdag.
Tenk det da. Endelig skal jeg få møte deg, og det nesten helt tilfeldig.