…Og sånn går dagene

Jeg må jo bare komme igang igjen. 

Oppdatering siden sist:

Jeg har vært igjennom et samlivsbrudd, byttet til veldig nyere bil (de aller fleste biler er veldig nyere enn den gamle Mazdaen jeg hadde), jobb (jeg kunne ikke fly rundt på kveldene i kundemøter når jeg skulle bli alene med en relativt liten gutt) og kjøpt meg en leilighet. Leiligheten er akkurat perfekt for meg og min sønn. Helt riktig beliggenhet, og veldig fin. Vi flytter om en uke. Den ble kjøpt rett før jul, så alt tilsier at jeg burde hatt god tid til pakking, sortering av ræl og kasting. Burde. Har ikke gjort. Januar ble borte uten at jeg helt skjønte hva skjedde. Og dagene går. I går kom dagen hvor jeg virkelig skulle sette i gang. Gå igjennom ting som skulle kastes i kjelleren. Ja, jeg hadde virkelig de beste intensjoner. Måtte bare skylle noe i oppvaskkummen før jeg satte i gang. Også måtte jeg fyre litt i peisen. Dårlig kombinasjon, som førte til at jeg glemte vannet som rant, og lagde en stor oversvømmelse på kjøkkenet. I mens trakk all røyken fra peisen inn i stua, og hele huset og alle klær luktet (lukter) bål. Det var alt som skulle til for at jeg kapitulerte også denne gangen. Og isteden ble liggende under et pledd (som også luktet bål) og så på Charterfeber, før jeg gikk og la meg på et soverom hvor det luktet bål. Og med en haug klissvåte håndklær liggende etter oversvømmelsen. Jeg har ikke engang vaskemaskin om dagen. Den er ødelagt. For å slippe å bære en ny først ned i kjelleren for så opp de fem etasjene jeg har flyttet til, så har jeg ventet med å kjøpe en ny. Det resulterer i at jeg stadig vekk inviterer meg selv hjem til folk med en Ikeapose med skittentøy under armen. Veldig sosialt, men jeg gleder meg til det er over.

Jeg har én uke igjen på å sortere, pakke og kaste. Jeg er håpløs.

 Ja, sånn går dagene. Dere skjønner at det ikke er stort å blogge om?