Asymmetrisk

Ferdigflyttet. Nå gjenstår bare noen timer med utpakking og noen nye bilder på veggene. Å flytte opp i 5. etasje uten heis har ikke vært bare bare. Nakken har slått helt krøll på seg. Skarp smerte når jeg beveger på hodet, og verkende skuldre og armer. I dag fikk jeg komme til en fysioterapeut. Det var på tide etter et par episoder hvor jeg har brutt ut i stille hulking og «stakkars, stakkars meg»-tanker. Fysiodamen hadde en væremåte som minnet om Phoebe Buffay og hun hadde stemmen til Pia Tjelta. Jeg likte henne umiddelbart. Hun studerte ryggen min inngående. Det var en «skikkelig drøy scoliose» og «den mest asymmetriske kroppen». Jeg har tidligere nevnt at jeg har asymmetriske øyne. Nå viser det seg altså at også resten av kroppen er skjev. Det var hovne muskler på den ene siden, ribbein som bare buler ut på den ene siden. Og en veldig c-formet ryggrad. «Ikke rart du har vondt», sa hun medfølende etter å ha trykket og kjent her og der. Det var nesten så jeg måtte hulke litt til av å bli sett. Og trodd. Man er jo alltid så redd for å ikke bli trodd. Er man ikke? Nå skal jeg komme tilbake til henne flere ganger, så hun får løsnet meg opp, gitt meg varmebehandling, og så skulle hun motivere meg til å trene. Trening måtte til.

Jeg har pakket ut et par esker i kveld. Uffet meg og akket meg, og nå ligger jeg på sofaen og tenker at utpakking kan vente til jeg igjen kan igjen er venn med kroppen min. Au.

Advertisements

Kinesis Express 1

Jeg våknet i elendig form i går. Tre-fire timer med dårlig søvn etter et heftig migreneanfall var ikke optimalt i forkant av en ny treningsøkt for en fersking. For å rekke timen jeg hadde lyst til å gå på bestod frokosten av dobbeldose kosttilskudd og et glass blåbærjuice. Også det kunne vært bedre. Men jeg kom meg avgårde. Litt tryggere enn dagen før, siden jeg nå visste litt mer av hva som ventet. Jeg hadde lest en artikkel om Kinesis Express på forhånd, men det er uansett vanskelig å se for seg hvordan det egentlig blir, spesielt når man er så utrent som det jeg er.  Akkurat som i går var dette en trygg og fin time. (Halvtime, for å være korrekt). Dette var sirkeltrening. 3 runder. Under første runde var det akkurat passe slitsomt. 2. runde ble mye tyngre, og jeg kjente virkelig på søvnmangel og tom mage. Under 3. runde tok jeg meg selv helt ut. Som planke knakk jeg på midten flere ganger, og det var ordentlig vanskelig å løfte vektene de siste gangene.

Som jeg skrev i går, så har jeg godt av å følge et program, og ikke stresse avgårde i mitt eget tempo. En slik gruppetrening kombinert med oppvarming på sykkel på forhånd passer meg bra. Jeg har lyst til å prøve flere grupper med halv ball og pilates, men jeg kommer uansett til å stikke innom denne gruppa igjen. Men først må kroppen min slutte å være så vanvittig støl.

Jeg lurer forresten på om jeg skal kjøpe meg en pilatesball og en matte for å ha hjemme, men det spørs om ikke de blir liggende like ubrukt som andre ymse treningsting. Jeg bør kanskje kjenne min begrensning, og heller ta ting litt etterhvert.

BOSU Styrke med en twist

I går var en stor dag. Jeg tok mine første nervøs skritt inn på Elixia. Dagen før hadde jeg bestemt meg for å prøve gruppetreningen BOSU Styrke. BOSU står for Both sides up, og er trening på en halv ball. Når det nærmet seg, tenkte jeg at dette var ren og skjær galskap. Hvordan kunne jeg – med all min mangel på koordinasjon og balanse – i det hele tatt vurdere å balansere på en halv ball? Utrent og svakelig. Uansett; jeg gikk inn og spurte nervøst om man kunne stille i den gruppa som helt fersk. Ikke noe problem, sa de. Man kunne bare stå på gulvet isteden for ballen om det ble for vanskelig. Det var en stund til timen skulle begynne, og jeg var overhode ikke kjent med noen av de fryktinngytende maskinene. Jeg tuslet litt forvirret rundt. Jeg fant en tom krok med et par apparater jeg kjente igjen fra en kort karriére på SATS for noen år siden. Jeg fikk trent skuldre og armer til jeg ikke klarte mer. Så over på en sykkel. Sykkel er greit. I motsetning til skumle stepmaskiner og tredemøller. Jeg syklet til timen begynte, og var overrasket over at tiden tilsynelatende gikk raskere på sykkelen der enn hjemme. Hjemme blir jeg raskere sliten og ser mer på klokken.

BOSU-dame var syk, og timens veileder hadde isteden et program med en HEL ball. Det var variert nivå på de andre som var med. Noen veldig godt trente, og noen som var litt mer som meg. Jeg merket at jeg hadde nok med å følge med på hva vi skulle gjøre, og ikke vurdere de andre så mye, og det så ut til at ingen andre så på meg med kritiske øyne heller. Det hele var uformelt og gøy. Det krever koordinasjon for å balansere kroppen oppå en ball. Noe jeg som nevnt ikke har. Det førte til merkelige og obskure stillinger mens jeg prøvde å følge de andre. Men jo, det var gøy. Ikke skummelt. Og jeg merker at slik gruppetrening er det helt riktige for meg. Ved å trene på egen hånd er jeg for utålmodig og vil bli fort ferdig. Her må jeg følge noen andres tempo, og det er akkurat hva jeg trenger. Jeg kommer til å gjøre det igjen, og gleder meg til neste gang hvor det sannsynligvis blir med den halve ballen.

Jeg er i gang!

Elixifisert

Elixia-damen gikk seirende ut, og jeg er nå medlem. Tiden var rett og slett inne. Jeg hadde tid denne uken, og var tom for unnskyldninger. I neste uke begynner jeg i ny jobb, og da hadde jeg hatt nok av unnskyldninger for å la være. Det hjalp også at Thomas André er medlem, flere andre venner, og en god venninne skal også melde seg inn denne uken. Ja, jeg skal følge henne, for hun er litt nervøs for treningsfolk og sånn. Det skjønner jeg godt, for det er jeg også. Det er fint at vi har hverandre.

De neste ukene skal jeg – forhåpentligvis – teste ut forskjellige typer gruppetrening. I morgen satser jeg på å prøve BOSU Styrke. Jeg håper det hjelper å skrive det høyt her, for da er kanskje terskelen høyere for å trekke seg. Enn om jeg driter meg ut? Enn om de ler av meg bak ryggen min. Som tidligere nevnt er jeg gymtraumatisert, og dette er skumle saker. Ikke nok med det; jeg kan rett og slett være litt lat. Det får bare briste eller bære.

Elixia

En dag ånden kom over meg fylte jeg ut et interesseskjema for den lokale Elixiaen. I skjemaet måtte man fylle ut telefonnummer, men jeg skrev under at jeg bare ville ha informasjon på e-post. Noen timer senere så jeg at telefonen min hadde ringt. Litt senere kom en mail med noe à la «Skjønner at det ikke er lett å få tak i deg på telefonen, ja – haha – ja, da får jeg ta det på mail isteden.». Vi mailet litt frem og tilbake om priser. Dagen etter så jeg at de hadde ringt igjen. Ny mail fulgte like etter: «Ville bare invitere deg ned for en omvisning.». Jeg hadde ikke tid til å svare. Dagen etter ringte de nok en gang. Jeg sa at det var litt hektisk om dagen, og at jeg gjerne ville ta kontakt med henne igjen når jeg hadde tid. Nå visste jeg ihvertfall priser og sånn.

Noen uker senere: Mailer om tilbud og gratis prøveuke. Jeg leste ikke så nøye, for med en gang jeg så datoen skjønte jeg at det ikke ville bli tid. Ny telefon dagen etter fra Elixiajenta: «Hei!!! (Ja, det var sånn hei med mange utropstegn) Leser du mailene du får, eller?». Jeg: «Jo, jeg har sett kjapt på det, men som vi ble enige om sist du ringte meg, så tar jeg kontakt med deg når jeg har tid. Okay?». «Klart det! Bare ring! *kvitrestemme*».

Jeg innser at jeg er en sart sjel som lar meg irritere av en blid selger (instruktør?) som bare har de beste intensjoner. En dag tar jeg sikkert kontakt. Det hadde ikke skadet.

Bakrus

Jeg er placebo-fyllesyk. Dagen i går ble tilbragt i bryllup, og til tross for at jeg ikke rørte en dråpe alkohol, er formen i dag elendig. Hodet dundrer, hjertet banker ekstra hardt, hendene skjelver og jeg har litt vondt i tankene. Jeg blir nysgjerrig på hvorfor. Dagen i går var strålende fin. Jeg har full kontroll på hva jeg sa og gjorde. Likevel. Det er urettferdig. Dårlig gjort.

Jeg har googlet fenomenet bakrus, og nå skal jeg foreta en lett analyse (hodet mitt takler uansett ikke en grundig analyse i dag) av hvorfor JEG føler meg miserabel nå.

Mine kommentarer i kursiv.

Fra http://www.vinlegging.net/bakrus/:

Søvnforstyrrelser.
Man sovner ofte lett når man har drukket, men søvnen er urolig, og man kommer ikke skikkelig inn i «drømmesøvnen» som er en forutsetning for å bli skikkelig uthvilt. Det er også grunnen til at man etter lang tids alkoholbruk kan begynne å se «rosa elefanter», hjernen reagerer på mangelen på drømmesøvn med å drømme på høylys dag.

Dette stemmer for min del. Jeg skal som tidligere nevnt være forlover om to uker, og jeg brukte sovetiden på å kave og halvdrømme om det forestående bryllupet.

Alkohol virker vanndrivende.
Du blir derfor dehydrert, med de ubehagligheter det fører med seg. Kroppen får av samme grunn problemer med å kvitte seg med avfallsstoffer som normalt skal skilles ut gjennom urin. I tillegg kvitter kroppen seg med salter og mineraler som trengs for at man skal føle seg vel.

Energikrevende
Det forbrukes store mengder energi for å forbrenne alkoholen, du blir rett og slett fysisk utslitt. » I tillegg forbrukes B-vitamin i leveren under forbrenning, og vi får b-vitaminmangel som resultat.

Mageirriterende
Alkohol kan virke irriterende på magen. Det produseres bla.a. mer magesyre enn normalt.

Press på organer
Blodårene utvider seg av alkohol, det er derfor man ofte føler seg varm, men dette kan lage press i de små blodårene i hjernen og gir utslag i skallebank.

Jeg drakk jo ikke alkohol. Coca Cola og Farris er vel ikke like vanndrivende?

Psykologiske forhold gjør det ikke bedre å være fyllesyk. Angrer man på noe man sa eller gjorde dagen før, vil det ikke gjøre situasjonen enklere.

Jeg angrer intet.

Jeg kan kanskje oppsummere med at dårlig søvn (pga mange inntrykk?), flere sigaretter enn vanlig og kaffe sent på kvelden er nok til å gi meg dagen-derpå-følelsen? Det skal tydeligvis ikke mer til.

Videre googling forteller meg at for at jeg skal komme meg gjennom dagen anbefales lett mosjon (ellers takk), brus (jatakk!), vann, torsk (jeg bytter ut torsken med tex-mex merkelig nok), alkohol (ikke i dag), og å ikke bruke samme klær som i går (nei, jeg lar silkekjolen henge i dag).

Jeg ønsker alle en fin søndag, fyllesyk eller ei. Og skal jeg kjenne litt på takknemligheten for en strålende nydelig gårdag. Det var verdt det.

Erter på en flyplass (AKA pupper)

I kommentarfeltet kom jeg for kort tid siden frem til at det kanskje er for lite puppepreik i bloggen min. Kanskje den rett og slett ble litt spenstigere om jeg av og til krydret den med små anekdoter om de små utvekstene jeg har på brystkassen. Kanskje ikke.

Uansett; tidligere har jeg skrevet om jakten på en forloverkjole. Kjolen er nå funnet. Allerede tidlig i kjolejakten ble det klart at det å finne en fin kjole som ikke krever pupper var så og si umulig. Kort tid etter at jeg slo meg til ro med at først og fremst livvidde og lengde måtte passe, så fant jeg drømmekjolen. Den ble kjøpt til en ikke altfor billig penge. En sydame skal riktignok gjøre små endringer på den, men fronten må uansett fylles med noe. Jeg skal derfor gå til innkjøp av kyllingfiletlignende silikonputer. Jeg har rett og slett ikke noe valg.

Midt oppe i det hele er jeg veldig glad for at jeg allerede har en samboer. Enn om jeg hadde blitt sjekket opp i et av bryllupene jeg skal i, og en gang skulle vist meg BH-løs for dette nye bekjentskapet? Det måtte jo blitt en nedtur uten sidestykke for stakkaren.