I 1986 kom Crocodile Dundee. Vi koblet sammen to VHS-spillere, og vips hadde jeg den på video, og kunne se den når jeg ville. Og jeg så den hele tiden. Jeg falt fullstendig for en låt som ble spilt på en fest krokodillemannen var på i New York. Dessverre hadde det skjedd noe muffins ved overføringen av videoen, og rulleteksten ble ikke med. Dette var lenge før det store internettet gjorde sitt inntog i min bygd, så det var ikke lett for meg å finne ut hvem som spilte den. I de neste årene hørte jeg låta av og til på radio, men fikk aldri med meg hvilken gruppe det var. Først 14 år senere klarte jeg endelig å finne ut av det ved hjelp www.altavista.com. Jeg klarte ikke å laste ned låta via napster, men jeg fikk bestilt en CD fra USA. Den kom i postkassen min 20. juni 2000. Jeg husker datoen veldig godt, for tidligere på dagen hadde jeg fått vite at det vokste et lite frø i magen min. Jeg hørte sangen hundre ganger den kvelden mens jeg danset med meg selv og det lille mirakelet som hadde bosatt seg hos akkurat meg. Jeg elsker denne sangen.
_________
Til Tanja:
Her er en sang som du kan høre på mens du er helt alene på kontoret før de andre kommer. Også kan du lese teksten under samtidig og prøve å ta innover deg hvor leit det er for meg at du slutter. Budskapet burde være krystallklart; ikke gå!
Si meg har du gått lei av meg,
Det kan virke litt sånn på deg
Det er sjelden du sier et ord
Ikke gå din vei
Du er kanskje skuffa over meg
Synes jeg er en lat og kjedelig fyr
Men jeg er fortsatt like gæren etter deg
Noe må jo det bety,
Eller hva, eller hva, eller hva
Er det noe jeg burde ha gjort
Eller noe jeg ikke har sagt
Blikket ditt virker helt tomt
Som om jeg har gjort deg noe vondt
Men åssen kan du glemme så fort
Alt det morsomme vi har gjort
Men kanskje var det bare jeg som lo
Mens du holdt på å kjede deg i hjæl,
Var det sånn det var, var det sånn det var
Du er kanskje skuffa over meg
Synes jeg er en lat og kjedelig fyr
Men jeg er fortsatt like gæren etter deg
Noe må jo det bety,
Eller hva, eller hva, eller hva
Si meg har du gått lei av meg,
Det kan virke litt sånn på deg
Det er sjelden du sier et ord
Ikke gå din vei
Jeg skal slutte å ljuge og drekke
Kanskje til og med slutte å røyke
Hvis du slutter å gi meg det blikket
Det blikket du gir meg nå
Jeg tø’kke en gang tenke på
om du skulle smelle med døra og gå
Men det er det jeg er redd for nå
Vær så snill, vær så snill, ikke gå, ikke gå, ikke gå, ikke gå
Takk, Virrum! Dette var rørende. Den siste uka har det gått opp for meg hvor mye jeg kommer til å savne deg også. Det er skikkelig kjedelig å tenke på. Men, nå som jeg har oppdaget din flotte blogg kan jeg jo kikke innom her når det blir for lenge mellom utfluktene til Bowlers eller våre regelmessige Amund Maarud-konserter. (Gleder meg forresten til 22. mars). Æders Tanja
For å ikke snakke om alle fakkeltogene vi skal delta i!
Når FAU-representanten kan avse litt tid, vel og merke.
Thorvald, Terje og lille Irak rider igjen.
FAU er vår tids største trussel mot fakkeltog. Jepp.